Artikkelen handler om noen sekundære funksjoner som har utviklet seg hos en del uttrykk hvis oprinnelige innhold består i å beskrive vertikalstedfesting. Det viser seg at Innenfor norsk koeksisterer de forskjellige systemer når det gjelder tre geografiske domener: makrogeografl (stedfesting av landsdelene i Norge, og stedfesting av land utenfor det), mikrogeografi (stedfesting
i byer og tettsteder) og beliggenhet av objekter inne i hus og like ved. Det som skiller norsk fra de fleste kjente språk er at termene for vertikalstedfesting fungerer innen hver av domenene, men far forskjellig betydning der. Samtidig kan de tjene som indikator på at objektet innlemmes i/ utelukkes fra den talende personens private rom.
