I denne teksten vil vi drøfte utformingen av og formålet med et parallelt skandinavisk-polsk språkkorpus. Først diskuterer vi hvordan ulike fagfelt har benyttet seg av oversatt materiale, og hvilke slutninger man kan trekke i den type studier. Deretter kartlegger vi hvilke emner som hittil har blitt utforsket på basis av oversatt litteratur i den polsk-svenske og polsk-norske fagkretsen, og gir noen eksempler på utførte studier. Her baserer vi først og fremst på master- og bacheloravhandlinger skrevet ved Universitetet i Poznań i årene 2010 til 2016. Vi analyserer hvilket materiale som ble brukt i disse, og noterer ulike asymmetrier som kan observeres i de utførte undersøkelsene.
Kasusstudiene som blir omtalt i teksten representerer tre ulike typer undersøkelser som fokuserer henholdsvis på kontrastiv lingvistikk (konjunksjonene i svesk og polsk), kildespråkets semantikk (norske diskurspartikler) og translatologi (Czesław Miłosz‘ prosa). Materialet til de omtalte kasusstudiene ble samlet manuelt, noe som bidro til at resultatene er mer beskjedne enn de kunne ha vært, hadde studentene hatt tilgang til et elektronisk søkbart korpus. Til slutt diskuterer vi utformingen av et parallelt skandinavisk-polsk korpus (valg av tekster, størrelse) og argumenterer for at både lingvister, forskere innenfor translatologi og selv oversettere kan dra stor nytte av et sånt korpus.
