Denne artikkel behandler en metode for undersøkelse av tonelagsproblemer. Metoden går ut på å presentere for et stort antall forsøkspersoner kortere eller lengre deler fra begynnelsen av trykksterk stavelse i ord med aksent 1 og 2. Ordene er klippet ved hjelp av en elektronisk modulator. Metoden er anvendt på et østnorsk materiale av ordpar med aksent 1 og 2. Man har sammenliknet identifikasjonen av ordklippene med grunntonens tidsvariasjon. Det synes som om grunntonens høyde og frekvensvariasjon er av størst betydning for tonelagsfenomenet, idet en større identifikasjon inntrer i forbindelse med tydelige grunntonevariasjoner. Dessuten må man kunne si at forskjellen mellom aksent 1 og 2 er knyttet til den betonte stavelsen og at tonelagsfenomenet derfor ikke kan være et “ordtone” – fenomen.
Jefremova I., Fintoft K., Ormestad H. ANALYSE AV TONELAG I ØSTNORSK