I artikkelen analyseres forskjellige måter hvorpå moderne islandsk danner ord for nye begreper. Den rivende utvikling vitenskapen og teknikken har fått i de seneste år, krever dannet massevis av nye spesialord. Det islandske språks puristiske karakter fører til at fremmedord unngås mest mulig skjønt den siste periodien kjennetegnes ved en større bruk av dem. De viktigste problemer som behandles i foreliggende artikkel er: de nye spesialordenes morfologiske og semantiske struktur; fremmedordenes karakteristiske fonetiske trekk; fremmedordenes morfologiske karakteristikk.
