Hovedemnet i foreliggende artikkel er en anmeldelse av Norsk riksmålsordbok utgitt av Riksmålsvernet (1937-1957). Forfatteren analyserer hovedtrekkene ved dette meget solide verket og vurderer dets egenskaper høyt. De små mangler som hefter ved denne ordboken, skyldes for det meste det faktum at dens utgivelse varte i tyve ar.
Dessuten fins det noen momenter i NRO som forfatteren ikke er helt enig i skjønt NRO i denne henseende ikke skiller seg fra de fleste ordbøker av samme type.
Det første punktet er definisjonen. Forfatteren setter fram tanken om at det ikke er hensiktsmessig å prøve å la slike ordbøker fylle to krav samtidig – å være både en praktisk oppslagsbok og en systematisk vitenskapelig beskrivelse av alle ord med alle deres betydninger. Som oppslagsbok inneholder NRO (som forresten alle ordbøker av det slaget) en del overflødig stoff siden definisjonene av de mest alminnelige og gjengse ord (som f. eks. sitte, blå, menneske osv. i deres hovedbetydninger) ikke kan være av større praktisk verdi. Som vitenskapelig beskrivelse av alle de betydningene norsken har, burde ordboken karakteriseres ved et strengt og konsekvent system av definisjoner fritt for logiske feil. Da det ikke er mulig å unngå en logisk sirkel i definisjonene hvis disse foretas ved hjelp av de ord som selv desineres alle i ordboken, kan definisjonssystemet bare være korrekt dersom en del grunnbegreper ikke får noen definisjon men gis aksiomatisk så at alle de andre definisjonene baseres – direkte eller indirekte – på dem. Disse grunnbegrepene bør være de mest alminnelige og forstås intuitivt likt av alle som taler dette språk.
Det andre problemet som behandles i artikkelen, er klassifiseringsbetegnelsene. Forkortelsene som f. eks. tekn., sjøv., zool., bot. osv. kan ha to prinsipielt forskjellige betydninger. De betyr enten at vedkommende ord tilhører et spesielt område (vitenskapelig, teknisk osv.) og derfor brukes for det meste av fagmenn da selve, begrepeter fremmed for ikke-fagmenn, eller at vedkommende ord brukes bare av fagmenn fordi begrepet det betegner, uttrykkes i dagligtalen ved hjelp av et annet ord. Mens ordbøkene etter forfatterens mening i siste tilfelle absolutt bør bruke en spesiell betegnelse, er denne overfødig i første tilfelle siden den ikke inneholder noen informasjon foruten den som er i definisjonen.
Berkov V. NORSK RIKSMÅLSORDBOK OG NOEN LEKSIKOGRAFISKE PROBLEMER