Denne artikkelen drøfter hvordan oppfatning av moderskapet kommer til uttrykk i diktene av Halldis Moren Vesaas (1907–1995) og Inger Hagerup (1905–1985). Dette emnet er særlig aktuelt i den moderne verden, for de tradisjonelle familiemønstrene har blitt kraftig revidert. Mange kvinnelige forfattere i Norge tar seg for tiden av denne problematikken mens de tar utgangspunktet i en lang tradisjon som lenge har eksistert i norsk litteratur. Diktene av Moren Vesaas og Hagerup er en viktig del av denne tradisjonen. Til forskjell fra mange andre forfattere, er det hverken Hagerup eller Moren Vesaas som er opptatt av spørsmålet om moderskapens sosiale betydning; det viktigste i deres dikt er oppfatning av moderskap og bånd mellom mor og barn. I denne artikkelen analyseres diktene gjennom det arketypiske bildet Den store mor som kom i uttrykk i verkene av Carl Jung og hans etterfølger Erich Neuman. Jung påpekte at morsfiguren er ambivalent: elskende og skremmende mor. I diktene av Moren Vesaas og Hagerup kan man finne begge sidene av dette arketypiske bildet: det positive aspektet i diktet av Moren Vesaas der moren mottar sin nye rolle og viser seg som inkarnering av raus og uselvisk kjærlighet, og det negative aspektet i diktet av Hagerup: en mor som oppfatter sitt barn som eventuell rival og samtidig forstår at hun avhenger av ham. En slik oppriktig skildring av en av de mest intime sfærene i kvinnens liv var ganske nyskapende i den tids litteratur.
Ermakova O. OPPFATNING AV MODERSKAP I DIKTENE AV HALLDIS MOREN VESAAS OG INGER HAGERUP